Julia tester optiske sensorer i NTNUs vinterlab

Julia kommer fra Levanger i Norge og tok en mastergrad i Bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. I løpet av det siste året av utdanningen gjennomførte studentene et masterprosjekt innenfor en valgt studieretning. Julias valg falt på veg, hvor fokuset var drift og vedlikehold på flyplasser.

– Jeg hadde hørt veldig gode ting om Prof. Alex Klein-Paste ved NTNU og kontaktet ham for å få en veileder til min masteroppgave. Alex hadde et prosjekt kalt SmartKjemi som fokuserte på å optimalisere driften av flyplasser der Avinor var en av prosjektpartnerne, det syntes jeg hørtes veldig interessant ut, sier Julia.

Vinterlaben ved NTNU

I masteroppgaven sin undersøkte Julia nøyaktigheten til en kommersiell optisk sensor som blant annet målte vanndybden på et asfaltdekke. Til sin hjelp hadde hun NTNUs vinterlab hvor hun gjorde målinger i kontrollerte omgivelser. Sensoren ble montert på en vogn som kjørte over et asfaltdekke i laboratoriet.

– I vinterlaben kan vi kontrollere temperaturen og bestemme om asfaltdekket skal være tørt, vått, dekket av is eller snø. Testene viste at sensoren fungerte ganske bra, men at det er mange forskjellige variabler som påvirker målingen. I det virkelige liv er disse variablene vanskeligere å vurdere og det er vanskelig å vite om målingene er pålitelige, sier Julia.

Julia presenterer sitt mastersarbeid for deltagarna i SENAVIS bransjenettverk.

Hverdagen til brøyteledere

Hensikten med optiske sensorer er å lette og effektivisere arbeidet til flyplasspersonalet. For å lære mer om arbeidet deres, gjennomførte Julia intervjuer med brøyteledere for å forstå hvordan arbeidet gjøres til daglig og hva som mangler.

– Flyplassens brøyteledere trenger å kjenne status på veibanen for å kunne iverksette riktig tiltak for å sikre rullebanen til take-off og landing. I dag brukes blant annet en bil som kjører langs rullebanen og måler friksjon. Dette sammen med værdata og brøyteledernes erfaring er grunnlaget for personalets innsats. Under intervjuene var det mange som skulle hatt mer informasjon før de tar avgjørelser. Blant annet hvor mye væske som er på rullebanen og hva den væsken består av, hvor høy konsentrasjon av kjemikalier er i vannet, sier Julia.

Drift på flyplasser krever i dag store mengder kjemikalier som er dyre og miljøskadelige. I SENAVIS utvikler forskere sensorteknologi for optisk måling av konsentrasjonen av kjemikalier i væsken som dekker asfalten. Målet er å kunne tilby flyplasspersonalet pålitelig informasjon om status på veibanen for å effektivisere og forhåpentligvis redusere bruken av kjemikalier.

– Det er et spennende forskningsområde og i dag finnes det ingen pålitelig målemetode for dette. Det er viktig at metoden vi utvikler måler nøyaktig nok og er enkel å bruke for flyplassansatte. Alex kan mye om drift av flyplasser og veidekker. Han er også flink til å nå ut med sine forskningsresultater til brukerne slik at det er nyttig og det er veldig verdifullt, sier Julia.

Julia og Alex på besøk hos Avinor. 

Vitenskapelig assistent i SENAVIS

I SENAVIS-prosjektet skal Julia jobbe som vitenskapelig assistent og støtte forskerteamets arbeid med å utvikle en målemetode og gjennomføre målinger i vinterlaben. Til å hjelpe er det nettopp kjøpt inn et nytt spektrometer, som blir et viktig verktøy i det videre arbeidet.

– Jeg skal støtte Alex med praktiske og administrative oppgaver og bidra i forskningen. Forhåpentligvis kan vi publisere forskningsresultater allerede i løpet av året jeg er ansatt, men vi får se, det er en bonus, avslutter Julia.

Läs mer om SENAVIS