Grasrotfinansiering – lurt for samfunnsentreprenører?
Gustav Norström tror crowdfunding - eller grasrotfinansiering og folkefinansiering som det også kalles - kan være meget aktuelt for samfunnsentreprenører.
- Flera har tagit upp utmaningarna att skaffa medel till projekten och vi har också hört talas om exempel på gräsrotsfinansiering här på konferansen, sier Gustav Norström, som skrive studentoppgave ved Midtuniversitetet, Östersund, og i den anledning deltok han på Resens-prosjektets fellessamling på tampen av 2017.
Internettbaserte plattformer
Grasrotfinansiering handler om å mobilisere folk flest til det man på norsk kan kalle et spleiselag i ulike sammenhenger. Mobilisering skjer som regel gjennom internettbaserte plattformer.
- Dessa plattformar kopplar ihop de kapitalsökande med ett större antal små finansiärer, forklarer Norström. Där publicerar entreprenören sin affärsidé och de som finner den intressant kan bidra till att förverkliga idén på olika sätt.
Uliketyper
Det finnes fire hovedtyper grasrotfinansiering
- Donasjonsbasert – donasjoner uten krav på motprestasjoner fra entreprenøren
- Forkjøpsbasert – investoren kjøper produktet i forkant
- Andelsbasert – investoren kjøper aksjer i selskapet som annonseres på plattformen.
- Lånebasert – investoren låner ut penger til entreprenøren i håp om å få tilbakebetalt, ofte med rente.
Sprer risikoen
Finanskrisen i 2008 aktualiserte grasrotfinansiering. Under krisen ble det vanskelig for små og mellomstore bedrifter få lån på grunn av at bankene ble mer restriktiv på å låne ut penger.
- Gräsrotsfinansiering sänker inte denna risk, men om ett högre antal personer går in med kapital begränsas respektive investerares skada vid eventuell förlust, sier Norström.
Informasjon på nett
Det finnes mye informasjon tilgjengelige på Internett, både på svensk og norsk, for den som er interessert i å se nærmere på finansieringsformer og -muligheter.